To netter, rare drømmer

Natt 1: Jeg drømte at jeg var på en tur med skolen til et merkelig sted med mange hemlige ganger. Jeg var med på omvisning i en av dem, da jeg kom på at jeg hadde vert der i 5 klasse (drømmeverden). Vi gikk ned en lang bre trapp, og vi var nødt til å ha på oss brannmans tanker med oksygen fordi vi skulle til et rom uten oksygen. Vi kom ned i en etasje med 1000 kvm. Her var det 4 studentbolier, et stort oppholdsrom og et sykehus. Her bodde det noen mennesker. Jeg spurte omviseren hvordan de kunne bo her uten oksygen. Han svarte med å gjøre seg selv gjennomsiktig slik at jeg så elektrisiteten bevege seg mellom cellevevet hans. Da innså jeg at han var en syborg. Han var akkuratt som menneske bare i stedenfor blodårer så hadde han strømkabler. Og han kunne spise mat eller benytte seg av statisk elektrisitet. eller ta på et stømgjære. 

De åpnet noen dører som ledet ut i et gigantisk rom, (Som så ut som en ekte verden) Den inneholdt bekker, enger, en sol, skyer og regn.  Dette rommet var 1000 meter i diameter og formet delevis som en sirkel, delevis som en firkant. Dette rommet inneholdt oksygen så jeg kunne ta av brannmansutstyret. Mens jeg var der knakk jeg hoftebenet. (trodde de) for å bli sikker måtte de kappe av en del av maven min. Det var ok, men da måtte jeg ha narkose sa jeg. Det hadde dem ikke så for å roe meg ned demonstrerte de handlingen på en av studentene der. Jeg våknet før jeg fikk mulighet til å gå gjennom opperasjonen, eller forlate det hemmlige stedet. Som på utsiden det så ut som befandt seg i en 8 etasjes kvadratisk bygning med sider på under 100 meter. (Fysisk umulig, men derfor en drømm)

 

Natt to: Jeg kjøpte en Iphone av Andreas Nitteberg, på en klasetur til nigeria. Jeg våknet etter at vi hadde landet så jeg spurte han hvor vi befant oss. Det jeg så var en lang gangvei på 5 meters bredde, lange grønne gress enger på begge sider, men noen hus spredt rundt. I enden av den 2 km lange nedover gangveien var det et gigantisk svømmebaseng. Her var det tusenvis av folk som badet og holdt til på stranden. 

Tilbake til Iphone. Den kostet 100 kroner, det var en Iphone 0. (ikke eksisterende i virkerligheten) Den var stor og klumpete (fra 80-90 tallet) Jeg kastet den bort ned en bakke, Den landet som en vase som inneholdt 4 forskjeldige planter, 1 av dem hadde dettet ut. Andreas lurte på hvorfor jeg kastet den, jeg sa fordi det ikke var noen garanti og fordi jeg ikke ville ha den. Han sa at det var garanti på den. Jeg hentet plantene og gav dem til han. Da var det plutselig en telefon igjen.  Han gav meg av en merkelig grunn 300 kroner tilbake. 

Senere befandt jeg meg i en av bygningene rundt om kring, her var det mye troldom involvert. Jeg lukket vinduer for å holde forbannelsen ute. Forbannelsen jeg ble syk av. Mer en dette husker jeg ikke. Så det er det vanskligste av alt. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits